Eksospotte til Normo 3Z - Mars 2017

Vi følger her arbeidet med nyproduksjon av eksospotta til en Normo 3Z. Hele prosessen er en serie av innlegg, hvorav dette er det tredje. Andre innlegg er:
Eksospotte til Normo 3Z - Januar 2017
Eksospotte til Normo 3Z - Februar 2017
Eksospotte til Normo 3Z - April 2017
Eksospotte til Normo 3Z - Mai 2017  
Eksospotte til Normo 3Z - Juni 2017

1. mars 2017

Vi fikk et par bilder fra Bjørn idag. Det ene var en forespørsel om å kombinere flyttbare deler i forbindelse med eksosportene. Den samme støpemodellen brukes til begge sidene av hovedkjernen- Sidene er imidlertid ulike, og detaljer som gjelder på den ene siden formes av deler i modellen som skues løs og fjernes når den andre siden av kjernen skal formes. På bb-side inni lydpotta skal det være tolv "vorter" som er anlegg for mutterne på boltene som holder potta til motoren. Bjørn ønsker å kombinere disse med utviserne og lista som gir konturen i nerkant inni potta. Utviserne gir hulrommene i hovedkjernen hvor kjernene for eksosportene skal sitte.

Bjørn lurer på om det er greit at han kombinerer detaljene på bb-side av potta.

Til Bjørns forspørsel svarte jeg: "Det tror jeg må gå bra. De bør imidlertid bli så slette som mulig i forhold til boltretning, slik at ikke boltene dras skjeve. Evt. ekstra materiale som måtte oppstå ved å knytte vortene sammen med utvisere for kjerner til eksosportene kan vi sikkert fjerne med vinkelsliper el.lign."

Man kan ofte finne delelinjer på støpegods som avslører hvordan modellene har vært, og det kan tenkes at måten vi til slutt former sanda i dette tilfellet ikke er helt likt slik det ble gjort under produksjonen av motoren. Kanskje vil denne potta vise andre spor og delelinjer enn originalpotta. Vi skal imidlertid huske på at løsninga Bjørn velger er mere kostnadseffektiv i og med at det her er snakk om støping av ei lydpotte - ikke en serieproduksjon. Dersom vi hadde som mål å serieprodusere denne kan det godt tenkes at det ville vært mere hensiktsmessig å lage ulike kjernekasser for de to halvdelene av hovedkjernen.

Bjørn ønsket seg også litt omarrangering av skissa jeg la ut 28. feb 2017.

Jeg vet ikke om jeg forstod Bjørn helt under telefonsamtale i dag. Måten jeg hadde notert radiene i skissa a 28. feb 2017, var visst ikke helt enkel når linjene skulle ut på oppslaget. Han sendte bildet ovenfor, og forklarte at måten dette opprinnelig var tegnet på sannsynligvis var ved å dra linjer kryssende ved 30 grader. Avstandene til krysningspunktene var de som var interessante for ham. Han kan da sette ut disse linjene, og radiene slik at de tangerer disse. Jeg har nå laget følgende skisse:

Ny versjon av skissa a 28. feb 2017

Jeg har også lest litt i Norsk standard for teknisk tegning, og endret skalaen slik at alle mål vises i hele millimeter. Jeg satser på at skissene blir mere og mere i henhold etterhvert som innholdet i boka begynner på feste seg i hodet.

2. mars 2017

Bjørn mener bestemt at boltene må ha vært like lange. Når jeg måler i modellen finner jeg allikevel at de øvre flatene ligger 5mm lengre ut enn de nedre. Disse kan ha vært maskinert. I skissa fra Normo er de tilsynelatende like høye. Jeg stoler på Bjørn og setter vortene like høye.

Diameteren på det nedre hullet blir ikke fullt 50mm før den "møter veggen".Linjene som angir vortene er sånn høvelig angitt i.f.t. plassering - de er ikke korrigert i forhold til visninga forfra. Slippvinkelen på disse følger modellen sånn høvelig.

I fotogrammetrimodellen kan det se ut til at de nedre hullene er forsenket inn i veggen.

3. mars 2017

Fredag og nye bilder fra modellsnekker Bjørn Anderssen.

Utviserne for de tre ekshauståpningene som skal knyttes til sylindrene er på plass i kjernekassa og limes sammen med den løse 45-graderes skråkanten i bunnen.

Tverrsnittet hvor delene henger samme er så svakt at det forsterkes på undersiden og med en liten hulkile i front.

Vortene hvor det skal bores fire hull ved hver ekshaustport er tegnet inn i oppslaget. Den røde streken representerer siste korreksjon.

Vortene blir produsert og montert.

En ekstra skråkant er observert i underkant av den nedre vorta for riktig bearbeiding.

Vortene blir holdt på plass i forhold til senterlinjene med to stifter mens limingen pågår. Vorta blir kun limt mot utviseren med et avstandsstykke.

Den ferdig limte løse delen i kjernekassa. Denne utførelsen er valgt for å lage kun en halv kjernekasse.

Her kom radien som trengtes for å kunne modellere eksosutløpet i toppen.

6. mars 2017

Denne bloggen har vist seg å være litt uegnet for kommunikasjon mellom undertegnede og Bjørn, ettersom det er veldig mye informasjon - og opplysningene Bjørn trenger tenderer å forsvinne i masse annet han ikke har bruk for. I en mail skriver Bjørn noe som er viktig for hvordan jeg må tenke når jeg skal tegne maskindeler utifra fotogrammetrimodeller:

"...Det jeg trenger å vite er hvordan den gamle konstruktøren tenkte da han satt med sin hovedlinial, to tegnetrekanter og en passer. Senere brukte konstruktørene tegnemaskin og vinkler utenom 30, 45, 60 og 90 grader ble tatt i bruk. Tegnemaskinene hadde faste hakk på hver tiende grad. Dette var i overflod av hva de trengte for å lage maskindeler..."

Bjørn Anderssen, modellsnekkeren vi samarbeider med, har yrkesbakgrunn fra forskjellige bransjer. I begynnelsen av sin karriere jobbet han som modellsnekker, før han tok ingeniørutdannelse. Han har masse erfaring med utforming av arbeidstegninger o.l., og er sledes den perfekte sparringspartner i arbeidet med å tolke fotogrammetrimodellene. Vi setter stor pris på at han, så raust, deler sin kunnskap med oss - og tar seg tid til å formidle sine erfaringer med oss.

Noe av det jeg har lært av Bjørn er at jeg i større grad kan prøve å runde av når jeg tolker/tegner etter fotogrammetrimodellene. Ting kan lett bli unødig komplisert hvis jeg ikke gjør det.

11. mars 2017

Vi har fått nye bilder fra Bjørn. Det går radig i verkstedet hans.

Utløpet i toppen blir formet med jevn overgang fra R72 til det dreide forløpet langsetter midten av potta.

I oppslaget ser vi flensen i toppen med utviser for ekshaustutløp. Små markeringer med frihåndsstrek viser planlegging av oppliming i tre lag med sirkelsegment.

Ferdig opplimt emne for utløpsstussen.

Siden begge halvdelene skal brukes på modellen blir emnet delt i senterlinjen og limt sammen igjen med tanke på deling etter dreiing.

Sammenføyningene mellom vorter og utvisere blir forsterket på baksiden.

Sammenføyningene mellom vorter, utvisere og skråkant blir gitt endelig form.

17. mars 2017.

Nye bilder fra Bjørn.

Utløpsstussen i toppen ferdig dreid og delt.

Det fine med dreide deler som deles er at de enkelt kan kontrolleres ved å legge dem på oppslaget.

En enkel skisse på oppslaget utgjør planen for kjernekassen til ekshauståpningene. Legg merke til at i utførelse av snekkerarbeidet blir det ofte brukt mm-mål som vist her. 267 tilsvarer 264 avsatt i oppslaget med 1 prosent krympmål.

Innvendig i kjernekassen som er bygd opp med rette vinkler legges det inn de vinklene som er nødvendig for at det skal stemme med utviserne. Til venstre ser vi 5 grader skrå for utviserne i hovedkjernekassen. Til høyre ser vi skråen som skal være på selve åpningen og denne blir igjen bestemmende for utviseren som kommer utvendig på modellen (i overkassa).

Små utsparinger blir gjort i endeveggene for å fjerne godset som er lagt til for å gate vortene til utviserne.

Dette sporet har samme funksjon og skal ta vekk gods som ble lagt til da det ble laget en hulkile mellom utviserne og 45 grader-skråen i bunnen av potta.

Ferdig kjernekasse for ekshauståpning.